Ruinen

Om Ruinen Bar & café



Sentralt plassert på St. Halvards plass er det åpnet et nytt og spennende utested med navn Ruinen bar & café som har hyggelig betjening, flott interiør og en behagelig atmosfære. På Ruinen bar & café er det mye som skjer. Det er levende musikk, vin- og sportskvelder, så her er det noe for enhver smak.

Om sommeren har også baren uteservering med utsikt over historiske steder som gamlebyens ruinpark og Ladegården.

Oslo i tusen år

Det var arkeologer og historikere som arbeidet med Oslos middelalderhistorie som satte fram ideen om å feire byens tusenårs jubileum i år 2000. Bakgrunnen for forslaget var særlig de arkeologiske funn som ble gjort i Gamlebyen på 1970-tallet. Fagmiljøene konkluderte med at Oslo har ligget som et tettsted med bymessig preg i tusen år. Byrådet tok opp forslaget og fikk tilslutning fra alle partier i bystyret. Det var entydige faglig råd som lå til grunn for den politiske enigheten.

Av Bjørn Bering

En by har sjelden et fødselsår. De fleste middelalderbyer er vokst fram ved at et antall mennesker har bosatt seg ved religiøse sentra, havner og handelsplasser. Det kunne være behov for fast bosetning av folk som hadde tilsyn med skipsnaust og pakkhus, bearbeidet handelsvarer og sto for handelen.

Kongen "...reiste en kjøpstad"?

Allerede P. A. Munch (Det norske folks historie, 1852 - 63) antok at det tilbake i hedensk tid hadde vært havn og handelsplass ved Oslo, som "havde utseendet af en By". Munch tenkte seg at Harald Hardråde grep inn med regulering og byggevirksomhet, men ikke at kongen lot reise en ny by av ingenting. Munch fikk senere følge av flere sentrale historikere, blant andre Halvdan Koht (St. Hallvard, bd 4 1918). Våre eldre historikere, som ikke kunne bygge på arkeologiske funn i særlig grad, var ikke i så sterk utakt med de skriftlige kildene som enkelte synes å mene i dag.

Sagalitteraturen inneholder henvisninger til Oslo også under Hellig-Olav, Harald Hardrådes forgjenger og halvbror. Den såkalte legendariske Olavssagaen forteller at Olav, etter sin berømte kristningsferd på Opplandene, lå noen netter i Oslo på vei sørover. Denne sagaen foreligger riktignok bare i avskrifter fra midten av 1200-tallet og inneholder mye mytisk stoff, men den antas å ligge nær den eldre Olavssagaen som ble til omkring 1180, og som bare er kjent i bruddstykker. Avskriften av den legendariske sagaen er blitt til i Norge og bygger på norsk tradisjon. Det kan derfor være grunn til å feste like stor lit til de historiske opplysningene i denne som til opplysninger i Snorres kongesagaer.

Også Snorre bygget på andre kilder, og han tillot seg å legge til der kildene manglet eller var usikre. Arkeologen Erik Schia mente at Snorre kan ha byttet ut danskekongen Harald Blåtann med Harald Hardråde i sin beretning om Oslos opprinnelse for å redusere inntrykket av den danske innflytelsen (E. Schia, Oslo innerst i Viken, 2. utg. s 133-134). Dette ville passe bedre med resultatene av de oppsiktsvekkende arkeologiske funn som ble gjort i Gamlebyen på 1970-tallet. Schia gjorde ellers en stor innsats i å sammenfatte de vitenskapelige resultatene av utgravningene av det gamle Oslo og gjøre resultatene tilgjengelige for den vanlige historieinteresserte.

Funnene i Gamlebyen

I en bakgård i Saxegaardsgata fant arkeologene på 1920-tallet restene av en toskips steinkirke, senest påbegynt omkring 1120. Ruinene ble undersøkt på nytt i 1970-årene. Det viste seg da at det lå et stort antall skjeletter under fyllmassene og under kirkeruinene. Funnene forteller om en kirkegård lenge før steinkirken ble bygget, og utformingen av gravplassen og andre forhold tyder på at det tidligere hadde stått to trekirker på stedet. Her lå det eneste kirkestedet på Østlandet som kan påvises å være eldre enn midten av 1000-tallet. Videre er det klarlagt at det må ha vært en betydelig befolkning som sognet til gravplassen. Skjelettmaterialet og andre funn peker mot en bofast befolkning. (Status når det gjelder arkeologiske funn som forteller om Oslos opprinnelse er oppsummert av Per G. Norseng, Oslo bys historie, bd 1 del 1.)

De eldste bygningsrestene i Gamlebyen er funnet på "Mindets tomt" og "Søndre felt", Clemens gate 2. Her har arkeologene identifisert en rekke bygningstrinn, hvorav 14 generasjoner av bygninger skiller seg ut fordi de er ødelagt av branner. I den eldste bygningsfasen er det påvist fire såkalte stolpehus og en laftet tømmerbygning. Allerede de første bygningslagene som er identifisert i Clemens gate 2 har trekk som peker mot en tettbebyggelse.

Det er foretatt en rekke C14-prøver av trevirke fra disse eldste lagene med sikte på aldersbestemmelse. Resultatene er ikke entydige, men samlet peker de mot første halvdel av 1000-tallet eller tidligere. Prøver av to "grophus" er begge datert til perioden 950 - 1050. Videre er det påvist tre sikre generasjoner av bygninger som må være eldre enn slutten av 1000-tallet.

Etter dette blir Oslo en av de få eksisterende byer i Norden der vi med sikkerhet kan si at folk bodde i bymessig bebyggelse allerede i vikingtida. De arkeologiske utgravningene i vår tid har bekreftet Munchs og andre eldre historikeres kvalifiserte antagelser om at det lå et tettsted her før midten av 1000-tallet, kanskje allerede på 900-tallet.

Det var et tettsted med en bofast befolkning i Oslo allerede omkring år 1000, men var dette en by? Dette blir et spørsmål om hvilke krav vi stiller før vi kaller et sted for en by. På det punktet er teorien rik. Historikerne har tradisjonelt lagt vekt på rettslige, administrative og funksjonelle forhold som karakteristiske for en by. I en kildefattig sammenheng, som studier av eldre norsk middelalder er, kan slike forhold vanskelig klarlegges. De arkeologiske funnene i Gamlebyen kan i liten grad holdes opp mot denne typen beskrivelser av hva en by er.

Tendensen i etterkrigstiden har imidlertid vært at man anvender mindre teoretiske definisjoner som passer bedre med umiddelbare forestillinger om byen. Oslohistorikeren Per G. Norseng bruker en slik åpen definisjon: "En by er en tettbebyggelse av en viss størrelse med faste sentrumsfunksjoner i forhold til et større eller mindre omland" (Norseng, Oslo år 1000, foredrag under Humanioradagene ved UIO 1996). Etter slike definisjoner har Oslo tusen års historie som by. Men eksakt er dette ikke, og det kan det selvfølgelig heller aldri bli.

Fest for en historisk begivenhet eller for byens historie?

Da kommunen valgte å feire Oslos 900 års jubileum i 1950, og blant annet markerte at det nye Rådhuset ble tatt i bruk, hadde man Snorres beretning om Harald Hardråde som utgangspunkt. Hvilke initiativer Harald faktisk tok visste man ikke, heller ikke visste man det nøyaktige årstallet for den begivenheten som etter Snorre skal være grunnleggelsen av byen. Det ble anslått til å være omkring 1050. Men krever man et eksakt årstall, belagt i sikre skriftlige kilder, vil det aldri være grunnlag for noe byjubileum. Vi vet ikke mer i dag enn i 1950 om grunnleggelsen av byen dersom vi ser på denne som resultat av en beslutning eller enkelthandling.

Derimot har vi fått ny kunnskap om at Oslo som tettsted med bofast befolkning har en historie som tok til for omtrent 1000 års siden. En jubileumsmarkering blir på denne bakgrunnen ikke en feiring av en bestemt begivenhet, men det blir en fest for Oslo som bysamfunn. Dette kan gi noen særlige kvaliteter til et jubileum. Blant annet vil det kunne medvirke til at vi synliggjør ulike sider ved byens historie og framvekst gjennom tusen år og ikke fester oss spesielt ved en begivenhet eller et antatt historisk tidspunkt for grunnleggelse av byen.

Interessen for Oslos historie er sterkt økende. Mens historielagsbevegelsen i landet som helhet har en lang og sterk tradisjon, er den langt på vei et moderne fenomen i hovedstaden. I de siste fem til ti årene er det stiftet historielag i alle deler av byen, og medlemsveksten er sterk. Aktiviteten har aktualisert en debatt om hvorvidt lokalhistorisk interesse i Oslo er mer naturlig knyttet til bydelsmiljøene og bydelshistorie enn til byen som helhet. Engasjementet er gjerne størst i forhold til de sider ved historien som den enkelte kan oppleve i sitt nære miljø; vi følger de spor etter fortiden som vi treffer på der vi ferdes og føler oss hjemme. Historisk interesse springer også ut av familiebakgrunn og av egne opplevelser i barndom og oppvekst.

Arbeidet med byjubileet har allerede stimulert interessen for byhistorien. Flere bydelsadministrasjoner har i samarbeid med faginstitusjoner og historielag arrangert lokalhistoriske dugnader med vekt på egenaktivitet. Det er tatt opp intervjuer med personer som har noe å fortelle, og folk i bydelen har kommet med sine gamle fotografier. Materialet gjøres tilgjengelig og blir brukt. En bydel har engasjert egen bydelshistoriker som blant annet skal stimulere bydelens beboere til egenaktivitet gjennom jubileumsåret. I Groruddalen arbeider 10. klasser med dalens nære historie i form av et eget prosjekt. Museer, arkivinstitusjoner og andre planlegger utstillinger med sikte på å spre kunnskap om byens utvikling.

Dette engasjementet representerer en utfordring for dem som skal legge opp jubileumsprogrammet. De ulike sidene ved byens historie skal "graves" fram og synliggjøres i bymiljøene. Dette gjelder også historiske elementer som ikke er representert i vårt ytre miljø, som organisasjonskulturen, politiske tradisjoner, sosiale forhold.

Det må også være et mål at Oslos historie blir formidlet slik at den stimulerer til økt engasjement i byens og bydelenes utvikling inn i et nytt årtusen. Dette vil blant annet bety at byens nyere historie - industribyen, kulturbyen, nyere sosialhistorie, bydelenes historie - bør tillegges like stor vekt som middelalderbyen Oslo, selv om denne er det historiske utgangspunktet for jubileet. Men selvfølgelig skal det også være en stor middelalderfest i Gamlebyen der det hele startet. Dessuten kan kanskje jubileet medvirke til at vi kommer nærmere realiseringen av et middelaldermuseum i Gamlebyen?

Det faglige grunnlaget for byjubileet er solid, bystyret står bak beslutningen, og festen er i gang. Men alle som er interessert i Oslos historie og som er glad i byen, bør fortsatt reflektere over hva vi skal bruke jubileet til, og hva vi skal gjøre ut av Oslos tusen års historie som by.


Om Ruinen Bar & café



Vis større kart


Sentralt plassert på St. Halvards plass er det åpnet et nytt og spennende utested med navn Ruinen bar & café som har hyggelig betjening, flott interiør og en behagelig atmosfære. På Ruinen bar & café er det mye som skjer. Det arrangeres quizkvelder, Levende musikk, vin- og sportskvelder, så her er det noe for enhver smak.

Om sommeren har også baren uteservering med utsikt over historiske steder som gamlebyens ruinpark og Ladegården.